Vurdering og læring henger nøye sammen.

Et svært sentralt aspekt av læreryrket handler om planlegging og vurdering. Tradisjonelt har vurdering vært isolert fra planlegging, læring og undervisning, men i dag ser vi på vurdering som en integrert del av hele læringsforløpet. Siden 2010 har vi hatt en Nasjonal satsing på vurdering for læring. Bakgrunnen for satsingen har ifølge Stephen Dobson vært oppmerksomhet og interesse rundt PISA og andre former for nasjonale prøver som har trukket Norge inn i en kamp om nasjonal og internasjonal anerkjennelse, med tanke på sammenligning og av læringsutbyttet i enkelte sentrale fag (Dobson og Engh 2010 s.24). 

Hva er det som fremmer læringsutbyttet? 
John Hattie fant i sin studie ut at "feedback" eller respons fra lærer er viktig, men like viktig er fedback til læreren om hva elevene får til og hva de ikke får til. Dette sammenfatter han i boka "Visible Learning" (Dobson og Engh 2010 s. 27). Fisher og Frey hevder at respons fra lærer bare er en liten del av et effektivt vurderingssystem. I sin artikkel i Educational Leadership (EL), Feed Up, Back, forward hevder de at vi må sette klare læringsmål og la vurderingene underveis påvirke undervisningen. Dette er en rettighet elevene har og vi finner de igjen i Forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Her kan vi lese om rett til vurdering, formålet med vurdering og om grunnlaget for vurdering i fag. I en kort video fra Udir, vurdering for læring,  kan vi høre Ida Lange  fortelle om at det er viktig å sette tydelige mål og kriterier, gi faglige relevante tilbakemeldinger, råd om forbedring og involvere elevene i vurderingsarbeidet. 

Kompetanse:
I kunnskapsløftet har vi målrelatert vurdering. Det er kompetansemålene i kunnskapsløftet som danner grunnlaget for vurderingen. Kompetansemålene beskriver  hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike årstrinn. Kompetanse beskrives som evnen til å møte komplekse utfordringer (Slemmen 2010 s. 43). Fjørtoft sier at kompetanse kjennetegnes ved at elever har evne og vilje til å bruke kunnskapen i forskjellige situasjoner som et grunnlag for kreativitet, etiske avgjørelser og utøving av skjønn (Fjørtoft 2009 s. 19). Kompetanse kan beskrives på ulike nivåer, og standarder, kriterier eller kjennetegn kan bidra til å gi en viss retning i vurderingsarbeidet. Dette gjelder for både lærer og elev (Slemmen 2010 s. 45). Vi trenger taksonomier for å kunne kartlegge kompetansetyper. Blooms taksonomi er kanskje den mest kjente. Den er bygd opp rundt verb og den er laget på 6 nivåer, der verbene: evaluere, syntetisere og analysere tilhører en høyere ordens forståelse og verbene: anvende, forstå og vite, tilhører lavere ordens forståelse. Ifølge Bloom er det hva eleven gjør som sier oss noe om eleven forstår.

Undervisningsdesign. 

Undervisningsdesign er et nytt begrep som omfatter hvordan læreren organiserer undervisningen: Det vil blant annet si hvordan han eller hun fortolker læringsmål og utformer oppgaver, hvordan læreren tilrettelegger læringsmiljøet eller klasserommet undervisningen foregår i. Undervisningsdesign handler også om å lage prøver, innleveringer, prosjekter og muntlige aktiviteter for å kartlegge elever og avgjøre hvorvidt de har nådd målene. Her må en vite hvilke typer oppgaver som viser hvilke typer kompetanse, og en må være opptatt av hvilken rolle vurderingen har. 

Operasjonalisering:

Operasjonalisering er den prosessen der læreren bruker sin fagkompetanse for å fortolke innholdet i kompetansemålet. Begrepet refererer til arbeidet med å omsette et mål til praktiske læringsaktiviteter og til observerbare prestasjoner som kan gi indikasjoner på om eleven har lært (Fjørtoft 2014: s. 282). En kan 

Formativ og summativ vurdering:
Vurdering handler om å samle inn bevis og fortolke disse bevisene i lys av definerte kriterium og til slutt komme fram til en vurdering eller bedømmelse. Vi skiller mellom vurdering for læring og vurdering av læring. Vurdering for læring er formativ vurdering. Denne vurderingen foregår hele tiden i klasserommet. Trude Slemmen refererer til Black og William som vektlegger viktigheten av at elevene selv har et bilde av hva de kan oppnå. De må vite hva de skal lære, hvor de står i forhold til det de skal lære og hva de må gjør for å lukke gapet mellom disse. Ved hjelp av egenvurdering og refleksjon over sin egen læring kan elevene få mer kunnskap om hvor de står. Det vil si at oppgaver i undervisningen må bli begrunnet av læringsmål samtidig som elevene involveres i undervisningsplanleggingen. (Slemmen: 2010: s 35). Fjørtoft viser også til en studie av Ross at elever som vurderer sin egen læring, utvikler en høyere grad av indre motivasjon og kontroll over læringen (Fjørtoft 2014 s. 280). Olga Dysthe sier også noe om dette i artikkelen  Klasseromsvurdering. I den formative vurderingen forteller du eleven hva han har klart og hvor langt han har kommet, samtidig som du hjelper eleven til å forstå og bygge opp sin kompetanse gjennom å støtte opp rundt utforskingen av nye ideer og problemer. Summativ vurdering er vurdering av et ferdig produkt eller avsluttet læringsforløp. Her lærer eleven hva han ikke har lært, uten mulighet til å rette opp. Både summativ og formativ vurdering er viktige vurderingsformer. På Udir sine sider under vurdering er det lagt ut mange arikler og videoer av forelesninger og vurderingspraksis på skoler rundt om i landet. I artikkelen Hva er vurdering for læring blir begrepene vurdering for- og vurdering av læring, underveisvurdering og sluttvurdering forklart.

Avslutningsvis:
Forskning i inn- og utland viser til flere studier at formativ vurdering, der elevene er med på å vurdere seg selv og andre, både motiverer og fremmer læring. Ved å involvere elevene i utformingen av sitt undervisningsdesign, der elevene er med og utarbeider taksonomier og formulerer kriterier, vil elevene utvikle høyere grad av indre motivasjon og kontroll over læringen.  Begrepet operasjonalisering refererer til arbeidet med å omsette mål til praktiske læringsaktiviteter. Kompetansemålene i kunnskapsløftet danner grunnlaget for vurderingen. Kompetansen viser seg i det elevene kan gjøre etter at de har lært. Med andre ord: Vurdering og læring henger nøye sammen.

Referanser:
Dobson, Stephen og Roar Engh (red) (2010).: Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Fjørtoft, Henning (2009).: Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Bergen: Fagbokforlaget
Fjørtoft, Henning (2014).: Norskdidaktikk. Bergen: Fagbokforlaget.
Slemmen, Trude (2010).: Vurdering for læring i klasserommet. 2. ujtgave: Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.